En unødvendig lidelse

Etter overgangsalderen er det vanlig at kvinner opplever tørrhet og smerte på grunn av vulvovaginal atrofi. Mange lider helt unødvendig, siden symptomene er lette å behandle med reseptfrie preparater.¹ Vårt mål er å øke kunnskapen om vaginal tørrhet i helsevesenet, slik at flere kvinner kan få hjelp med plagene sine.

‍Under og etter menopause reduseres kroppens østrogenproduksjon, noe som gjør at slimhinnene i underlivet blir tynnere, tørrere og skjørere. Så mange som halvparten av alle postmenopausale kvinner har symptomer på vulvovaginal atrofi, som foruten tørrhet også omfatter svie ved vannlating, kløe, dysuri og dyspareuni. Vaginal tørrhet kan også ramme kvinner etter svangerskap, ved amming eller i forbindelse med hysterektomi, cytostatikabehandling og antiøstrogenbehandling for brystkreft.^{1, 2, 3}

Vulvovaginal atrofi behandles lokalt med lavpotent østrogen som gjenoppretter fuktighet og elastisitet i slimhinnene og administreres i form av kremer, gel, vaginaltabletter, vagitorier eller vaginalringer. Systemisk hormonbehandling som gis for vasomotoriske symptomer kan også lindre vulvovaginal atrofi. Østrogenbehandling er imidlertid kontraindisert for kvinner som behandles med aromatasehemmere for hormonavhengig brystkreft.^{4, 1} For pasienter som ønsker å unngå hormonbehandling på grunn av tidligere kreftdiagnose, amming eller andre årsaker, finnes det hormonfrie, reseptfrie alternativer. For eksempel kan vagitorier som inneholder hyaluronsyre bidra til å gjenoppbygge atrofiske tilstander i vaginalslimhinnen og lindre vaginale symptomer.³

Til tross for at ubehandlet vulvovaginal atrofi kan forårsake stort ubehag og ofte forverres over tid, er det mange kvinner som synes det er pinlig å diskutere plagene sine.⁴ Du som jobber i helsevesenet kan spille en avgjørende rolle ved å aktivt spørre om symptomer og tilby støtte og behandling.